Tekst og illustrasjon: Bjørn Ousland
Forlag: Cappelen Damm 2011
Anbefalt av Frida Aune Forland
Anbefalt av Frida Aune Forland
Dragejakten
I tillegg til å være barnebokforfatter har Bjørn Ousland bakgrunn som tegneserieskaper. I Dragejakten leker han både med det norske folkeeventyret og tegneseriesjangeren.
Boken åpner i kjent stil: ”Det var en gang et rikt og flott land som hadde en klok konge og vakker dronning. Og en prinsesse som var så søt og snill og grei som dagen var lang” sier teksten, men avbryter seg selv. Prinsessen i illustrasjonen ser langt i fra søt ut. Hun har mer til felles med prinsessen som ingen kunne målbinde og bortskjemte små familiediktatorer enn med Askepott.
Det nærmer seg prinsessens bursdag og hun ønsker seg en drage. Selvfølgelig nytter det ikke å forklare at drager er veldig sjeldne, fryktelig store og farlige. Kongen kaller sammen alle kongerikets sterkeste og modigste. Den som fanger en ekte drage skal få prinsessen og halve kongeriket.
Blant heltene som prøver seg kan vi få øye på både polfarere og fjellklatrere, sammen med mer tradisjonelle kjemper og askeladdlignende unge menn. Ousland blander tradisjonelle folkloristiske motiver med mer populærkulturelle uttykk både i tekst og illustrasjoner. Her er det lilla drager, men også hekser med stokk og lange nesegrev. Historiens struktur, mange av hovedpersonene, og ord og uttrykk er lånt fra folkeeventyrene. De handlingsrike illustrasjonene ligger tett opp til tegneserien, men blir tydeligere og forstørret i bildebokformatet. Deler av teksten er plassert i snakkebobler, noe som forsterker opplevelsen av driv og action.
Prinsessen får til slutt en drage som selvfølgelig vokser og vokser… Uten å avsløre hvordan det ender kan jeg si at det ikke er en tradisjonell slutt på dette eventyret. Boken full av parodi og satire som også er veldig morsomt for voksne. Alle barn vil nok ikke oppfatte det i sin helhet, men jeg synes likevel ikke at Ousland kommuniserer over hodet på barneleseren. Referansene i tekst og illustrasjoner er ingen forutsetning for å forstå hovedpoengene i boken. Humoren i samspillet mellom tekst og bilde, basert på ironi og overdrivelse, er tydelig nok også for mange av de yngste leserne.
Tilbakemeldingen jeg har fått fra nyeLESEFRØ-barnehagene i Bydel Søndre Nordstrand er at nettopp disse egenskapene ved boken gjør at den fenger flere av de barna som vanligvis ikke er så glad i lesing. Drager er selvfølgelig også et tema som mange av barna synes er veldig spennende!