tirsdag 27. mars 2012

nyeLESEFRØ anbefaler

«Det skal være farlig å stikke neven ned i ei kasse med bildebøker.»

Bjørn Arild Ersland (sitert på barnebokkritikk.no)

 




Tekst: Bjrøn Arild Ersland
Illustrasjon: Lilian Brøgger
Forlag: Cappelen Damm 2011
Anbefalt av Frida Aune Forland 


Emilie selger en gutt     

Bjørn Arild Ersland er ikke redd for å ta opp vanskelige tema. Flere av bøkene hans har brakt på banen diskusjonen om hva barnelitteratur skal være og hvordan vi voksne vurderer hva som passer for barn. Emilie selger en gutt er også en bok som setter tankene sving og får leseren til å undre seg. Historien utspiller seg vel så mye i illustrasjonene som i teksten. Det er ikke alltid samsvar mellom tekst og bilde, så det gjelder å ikke bla for fort.

Boken begynner med Emilie og lillebroren hennes som skal leke butikk ute i gaten. Pappa hjelper til med å ordne bord, boller og saft til butikken før han sier han går for å hvile. Neste oppslag viser Emilie og lillebror som venter på kunder på den ene siden, og pappa inne på soverommet på den andre siden. Men hva er det han gjør? Han kler seg ut som en dame! Denne overraskende vendingen kommenteres ikke i teksten.

Da den utkledte pappaen kommer spaserende forbi Emilie og lillebror, kjenner de ham ikke igjen. Den fremmede damen kjøper både boller og saft. ”Er alt til salgs?” spør hun Emilie, og ser på lillebror. ”Det er ikke sikkert han liker maten du lager” hoster hun da damen trekker frem en femtilapp. Damen tar med seg lillebror og går og Emilie blir stående igjen alene. Neste illustrasjon er helt uten tekst og viser Emilie med store tårer rennende nedover kinnene.

Gjenkjennelig motiv
Mange storesøsken har nok hatt fantasier om å selge en yngre bror eller søster, og motivet har ofte vært brukt i skildringer av søskensjalusi. Jeg fikk Ingrid, som er språkpedagog, til å teste boken på en gruppe skolestartere i en av nyeLESEFRØ-barnehagene. Ikke overraskende var dette en tematikk de lett identifiserte seg med. Mange av dem har mange søsken, og må passe på de yngre. De har mye erfaring med store familier. 

Det å leke butikk er også lett å relatere seg til. Men det er noe rart med denne butikken. De selger barn der. Kan man kjøpe alt? Kan man kjøpe barn? Det grenseoverskridende i handlingen vekker interesse. Mange syntest det var morsomt og rart at pappa kler seg ut som en dame. Både tekst og illustrasjoner er åpne for mange tolkningsmuligheter, noe som fører til interessante samtaler med barna om hva de tenker.

Leseren vet mer enn hovedpersonene
Siden leseren vet mer enn Emilie var det mange av barna som hadde behov for å si i fra til henne. Hun vet ikke at det bare er pappa, det vet de. Mange prøvde å kommunisere direkte med figurene i boken:
"Det er ikke slem dame, det er pappaen din." En gutt ble så opprørt at ropte ned til boksiden: "Ikke bli lei deg Emilie! Det er bare faren din, faren din er dust!"

Dette var en bok som fikk barna til å ta stilling og mene noe. Hovedpersonenes handlinger berører flere etiske spørsmål uten å antyde noe svar. Her er en datter som selger broren sin og en far som lurer datteren sin. Selv om boken ender med at pappa og lillebror kommer tilbake og alle går for å kjøpe is er det ingen uttalt oppklaring. Når boken ikke gir tilfredsstillende svar, er det viktig å bearbeide lesingen i samtale etterpå. Mange hadde behov for å forklare hvordan Emilie hadde det. Tårene til Emilie spruter i store buer ut fra øynene når pappa og lillebror endelig kommer tilbake. ”Nå gråter hun fordi hun er så glad” forklarte en jente. 

Bøker som dette utfordrer barna til å tenke selv, og motiverer til å sette ord på tankene. Det gjør dem veldig verdifulle i språkstimuleringsarbeid.

fredag 23. mars 2012

nyeLESEFRØ anbefaler


AKTIV MEDLESNING FOR DE MINSTE


 
Tekst og illustrasjon: Björk Bjarkadóttir
Forlag: Samlaget 2011
Anbefalt av Frida Aune Forland



Kom la oss lage fest! 
 
Flere språkforskere fremhever for tiden dialogisk høytlesing som god lesemåte for å stimulere til språkutvikling. Kom la oss lage fest! er en bok som oppfordrer direkte til lesestunder med samtale og deltagelse fra barnet.

Vi introduseres for dyrene i Solskogen: ”Dei er gode vener og hjelper alltid kvarandre.” I dag skal de lage fest, men sover fortsatt når vi møter dem. De trenger hjelp fra leseren: ”Kan du rope og vekkje dei?” 

På hvert oppslag er det noe nytt leseren kan bidra med. Noen trenger hjelp til å tørke seg etter dusjing, andre trenger litt kos, eller noen som kan blåse på når de har slått seg. Det mangler en kopp når de skal dekke bordet og leseren blir bedt om å finne den.
Boken verdsetter det barnet kan hjelpe med. Leseren tildeles rollen overfor dyrene som voksne ofte har overfor barn. Når alt endelig er klart til fest, er det leseren som takkes for innsatsen. 

Illustrasjonene er detaljrike og fulle av handling. På noen oppslag gir teksten hint om hva man kan finne i bildet hvis man ser nøye etter. En svakhet ved boken kan være at teksten til tider styrer lesningen mer enn nødvendig. Men jeg tror først og fremst barna vil synes det er gøy at teksten kommuniserer direkte til dem. 

For voksne som synes det er vanskelig å skape gode samtaler under lesestunder kan boken være til hjelp. På en måte demonstrerer den hva dialogisk høytlesning kan være. 

Hva sier barna?
Boken ble testet av språkpedagog Ingrid i Lofsrud barnehage. Konklusjonen var at den slo veldig godt an hos to, tre og fireåringene. Noen av de eldste barna synes det var litt flaut og rart å gjøre det boken bad om. De ville i hvert fall ikke kose med dyrene: ”Dette er en bok for baby. Ikke for gutter!”

Humoren i boken appellerer til de minste. De ler av den røde rompa til sebraen som har brent seg og er mer enn villige til å blåse på. Boken passer kanskje best i en litt rolig setting, for et eller to barn av gangen. Det er jo litt kjedelig å vente på tur for å gi respons! 



tirsdag 13. mars 2012

nyeLESEFRØ anbefaler








Tekst og illustrasjon: Svein Nyhus 
Forlag: Gyldendal 2011
Anbefalt av Frida Aune Forland

Lars er Lars 

Lars er Lars er første bok i en ny serie for de minste av Svein Nyhus.  Tekst og illustrasjoner har et enklere uttrykk enn tidligere bøker av forfatteren. Boken tar utgangspunkt i ”borte – tittei”-leken vi ofte leker med små barn.

Første oppslag viser bildet av et rødt teppe som gjemmer noe under. ”Dette er Lars” opplyser teksten. ”Kan du ikke se ham? Kanskje du skal bla om?” Det neste som kommer til syne bak teppekanten er føttene. ”Lars må ha føtter. Her kommer føttene hans”. For hver gang vi blar, titter en ny kroppsdel frem fra teppet som Lars gjemmer seg bak. På denne måten bygger tekst og bilde opp forventningene til neste oppslag. Det er lett å følge med og hver kroppsdel kommer tydelig frem.

Men Nyhus tilfører noe mer som gir den enkle gjemmeleken flere dimensjoner. Hver nye kroppsdel har nemlig en parallell i illustrasjonen på motstående side. På ulike måter speiler og utvider den tilhørende illustrasjonen betydningen av hva vi ser og hvordan vi ser det.

Når vi for eksempel introduseres for Lars føtter, følger bildet av et hus som står på en trapp. Voksen og barn kan oppdage sammenhengen i felleskap gjennom samtale. Ser du føttene til Lars? Har huset føtter? Hvor er din fot? Hva bruker vi foten til? Bare dette ene oppslaget byr på masse å snakke om.

Beina til Lars har sin parallell i beina til en krakk. De sprikende grenene på et tre uten blader speiler Lars sprikende fingre. Formen på Lars munn kan sees som et avtrykk i eplet han har tatt en bit av. Noen ganger er sammenhengen lett å få øye på, andre ganger inviterer Nyhus oss til å bruke fantasien i stedet for logikken.

Underliggjøring er et kunstnerisk virkemiddel for å vise noe kjent på en uvant måte. Intensjonen er å stoppe autopiloten vår, få oss til å se verden rundt oss med nye øyne, oppdage nye sider ved den.

Barn er ofte flinke til å undre seg over verden på en annen måte enn voksne. De legger merke til andre ting, og lar ikke logikken sette begrensninger. Denne boken stimulerer nettopp til slik undring.  

Til slutt kommer hele Lars frem fra teppet med kroppen sin. Teksten forteller oss ting han gjør med alle de ulike kroppsdelene og inviterer til å involvere barnets egen kropp.

Samtidig som illustrasjonene til Nyhus er fulle av små invitasjoner til å stille filosofiske spørsmål, åpner bokens enkle gjenkjennelige tema også for lesing på et helt konkret nivå.