nyeLESEFRØ anbefaler

Tekst: Dag O. Hessen 
Illustrasjon: Rune Markhus

Cappelen Damm 2012

Anbefalt av Frida Aune Forland

 

Hvor kommer jeg fra?

Naturvitenskapen er full av fascinerende fortellinger. Hvorfor ikke fortelle dem på sengekanten?

«Men du, pappa?»

Pappa er på vei ut av soverommet til Frida etter en lang godnatt-prat. I kveld er det veldig mye hun lurer på. Før han forsvinner ut døren har hun bare et siste lite spørsmål: «Hvor kommer jeg fra?» Frida mener ikke hvordan barn blir til i mammas mage, for det har de snakket om mange ganger. Hun lurer på hvor mennesket kommer fra. Hvordan vi ble til helt fra begynnelsen. Spørsmålet tar oss med på en spennende reise bakover i menneskets utviklingshistorie.

Gode eksempler

Pappa tegner og forklarer med gode eksempler som hjelper både leseren og Frida å forstå. Eksemplene konkretiseres i Markhus sine fargerike og levende illustrasjoner, som får stor plass på hvert oppslag.  Etter hvert som pappas fortelling beveger seg bakover i tid, får vi se de ulike grenene på livstreet. De ulike stadiene i menneskenes utvikling gjenspeiles i illustrasjonene av Frida mens hun prøver å forestille seg dyrene vi har utviklet oss fra. Versjoner av Frida som ape, lite pelsdyr, dinosaur, fisk, og til slutt amøbe skaper humor samtidig som det tydeliggjør linjen fra Frida, som representant for menneskene slik vi er i dag, tilbake til det første tegnet til liv på jorden.

Unngår lettvinte snarveier

Frida stiller gode spørsmål som driver forklaringen videre, men enda viktigere, gir rom til å ta opp også det som ikke er så lett å forstå. «Hvis vi var aper en gang, hvor kom den første apebabyen fra, da?» og «… hvorfor har ikke alle aper blitt mennesker?» Dialogen mellom barn og voksen skaper en god ramme for å formidle viktig kunnskap på en pedagogisk og engasjerende måte. 

Naturens under

Frida synes pappas fortelling blir mer og mer utrolig. Kan det virkelig være sant? Menneskenes utvikling er vel så merkelig som natta-historiene pappa pleier å fortelle når hun skal legge seg. Boken bidrar til å vise hvilken fascinerende natur vi er en del av, og inspirerer til å finne ut hvilke andre spennende fortellinger naturen har å by på. Dermed vil boken sannsynligvis også være med på å vekke interesse for biologi og naturhistorie blant unge lesere. 

nyeLESEFRØ anbefaler

Forfatter: Anna R. Folkestad

Forlag: Samlaget 2012
Anbefalt av Frida Aune Forland

Unni og Gunni reiser  

Morsomme bøker som introduserer og forklarer nye ord kan sette fart på barns begrepsinnlæring. Unni og Gunni reiser utforsker ord og begreper på enkelt, konkret og humoristisk vis. 

 

Pingviner på flytur

De to pingvinene Unni og Gunni ser opp på himmelen: «Me burde på ein måte koma oss litt vekk, seier Unni. Einig, seier Gunni.» De bestemmer seg for å dra. Spørsmålet er hvordan? Gunni kaster et skeptisk blikk ned på vingene sine og de finner i stedet frem sitt flyvende teppe. Vi introduseres for diverse utstyr man kan få bruk for på en flytur. Så bærer det av sted.

Begrepene beskriver turen

Ved hjelp av turen i luften demonstrerer boken betydningen av flere viktige begreper. Unni og Gunni flyr: Opp – høyt og lavt – fremover og bakover – oppover og nedover – rundt og rundt– over og under – gjennom osv. Hvert begrep er tydelig illustrert på en egen side. De enkle illustrasjonene byr ikke på de store estetiske opplevelsene, men hvert bilde forteller noe nytt om opplevelsene Unni og Gunni har på reisen sin. Vi får se hvem de møter og hva de ser. Her er det masse man kan snakke om i lesestunden. Boken balanserer fint mellom forutsigbarhet og momenter av overraskelse underveis.

Morsomme detaljer

Som i mange bildebøker ligger humoren i detaljene og samspillet mellom tekst og illustrasjon. Et eksempel er trekkfuglene vi kan skimte i bakgrunnen av illustrasjonen når Unni og Gunni snakker om at de burde komme seg vekk en tur. Når de til slutt lander etter turen sin, havner de på et sted ikke så helt ulikt det de dro fra… De er enige om at her var det fint!

Mulighet for å utforske videre

Handlingen har noe absurd over seg. Vi får ikke vite noe om hovedpersonene annet enn at de vil reise. Så gjør de det. Det er det som skjer her og nå som er i sentrum. Dette gjør også innholdet enkelt og konkret. Samtidig åpner teksten for å ta opp spørsmål med barna underveis. Hvorfor føler fuglene på seg at de må reise om høsten? Unni og Gunni er jo en slags fugler. Hvorfor kan de ikke fly? Kan alle fugler fly? Unni og Gunni vet ikke hvor de skal: «Då må me bruka magekjensla vår, seier Gunni». Hm… et vanskelig og interessant begrep. Boken er svært anvendelig på et helt konkret plan og krever ikke at leserne går inn på sånne tema. Men mulighetene ligger der og det gjør at boken kan fungere med flere aldersgrupper.

Unni og Gunni reiser er bok nummer to i en ny bildebokserie på tre bøker. Finnes også på app.

 Lån boken her

nyeLESEFRØ-favoritter

 

MEST LESTE BØKER I nyeLESEFRØ OKTOBER 2012 

Bø og Bæ- bøkene (Landström, Olof og Lena)

Jo og Jenny-bøkene (Ask, Lene)

Lars er Lars (Nyhus, Svein)

Katten med hatten (Dr. Seuss)

Gitte og elgbrødrene (Lindenbaum, Pija)

En bok (Tullet, Hervé)

Bæsj (Blake, Stephanie)

Mustafas kiosk (Strid, Jakob Martin)

Mira mister matlysten (Bringsværd, Tor Åge)

Kom til Lukas (Düzakin, Akin)

Oi! (Wirsén, Stina)

Bukkene Bruse på badeland (Rørvik, Bjørn)

The wheels on the bus (Tospråklig, eng/div språk) (Kubler, Annie)

Ingrid-bøkene (Janouch, Katerina)

Sahir goes to the dentist (Tospråklig, eng/div språk) (Petty, Chris)

Imran's clinic (Tospråklig, eng/div språk) (Teague, Kati)

 

 

 

nyeLESEFRØ anbefaler

 
«Hvis man gjør noe galt og får kjeft, hva skal man gjøre da?»
  

Tekst og illustrasjon: Pija Lindenbaum
Forlag: Cappelen Damm 2012
Anbefalt av Frida Aune Forland 
  

Gitte gjemmer seg 

Med utgangspunkt i barns måter å tenke på tar Lindenbaum opp allment menneskelige følelser og problemstillinger. Identifikasjon og gjenkjennelse er nesten ikke til å unngå enten du er barn, eller har vært det en gang for lenge siden. Pija Lindenbaums bøker har blitt favoritter i mange av nyeLESEFRØ-barnehagene. I høst kan vi glede oss over enda en ny bok i serien om Gitte. 

Barn i et morderne bymiljø 
Gitte bor i blokkleilighet og tar heisen. I denne fortellingen er Gitte på besøk hos dagmammaen Puma som bor i samme oppgang. Der leker hun med venninnen Hjørdis og de andre dagbarna som må være her fordi der er fullt i barnehagen til Gitte. Puma bryter med den tradisjonelle forestillingen om en dagmamma. Illustrasjonene viser en svartkledd ung dame med tatoveringer og mørk sminke. Hun spiller musikk på pc-en og har lilla negler. Ikke desto mindre fremstår hun som omsorgsfull og flink med barna.

Fanger barnas samspill

Pija Lindenbaum har selv beskrevet hovedpersonene sine som litt engstelige og «pysete». Slik vi har blitt kjent med Gitte er hun «...en av dem som ikke klatrer på tak. For det er så lett å ramle ned.» (Gitte og gråulvene) Det er mye Gitte synes er skummelt. Hun er den rolige, forsiktige typen som trekker seg tilbake hvis leken blir for voldsom. Hjørdis derimot er stikk motsatt og finner på litt forskjellig.

Pija Lindenbaum har en egen evne til å få frem de fine nyansene i dynamikken mellom barn. Hjørdis tar styringen og i dag foreslår hun at de skal gå inn på soverommet og vekke småungene som sover. Gitte blir med, men mens Hjørdis tegner på småbarna tegner Gitte litt på fingeren sin. Leken går etter hvert litt vel vilt for seg og ender med at Gitte, som hele tiden har holdt seg litt i bakgrunnen, ved et uhell mister den ene babyen i gulvet slik at han begynner å hyle. Når Puma kommer løpende klarer ikke Gitte å si noe. Hun løper hjem og gjemmer seg inne i et kleskott.

Hjelp i fantasien

Som vi også har sett i de tidligere bøkene om henne, har Gitte en fin evne til å trøste seg selv og bearbeide vanskelige følelser og situasjoner ved hjelp av fantasien. I Gitte og gråulvene går hun seg bort på tur med barnehagen. Gitte mestrer frykten ved å begynne å leke med de skumle gråulvene hun møter. Det viser seg at ulvene er redde for alt mulig og ikke så veldig flinke til å klatre i trær. Sammen finner de tilbake til barnehagen. Det er Gitte som er tøff og ulvene som er redde.

IGitte og elgbrødrene ønsker Gitte seg søsken. Hun kommer hjem og finner tre nye elgbrødre på trappen! Men det er mer slitsomt med elgbrødre enn hun hadde tenkt. De hører ikke på henne og gjør ikke de tingene Gitte har lyst til. Når de endelig drar sin vei er Gitte ganske lettet. Jeg trenger ikke søsken sier hun til seg selv. Jeg har jo Nils og barna i barnehagen.

I denne siste boken dukker dyrene opp inne i kottet hvor Gitte har gjemt seg. De sitter og henger litt sånn her og der og prøver alt mulig for å få henne i godt humør. Så får de lyst å bli kastet opp i lufta: « Iblant vil de at hun skal ta dem imot. Men for det meste vil de falle i gulvet. For de liker å slå seg hardt.» Gittes fantasidyr hjelper henne til å akseptere følelsene sine og finne løsninger. Det gjør henne til en selvstendig, sterk og handlekraftig hovedperson samtidig som hun er følsom og forsiktig.

Gode samtalebøker

Vår erfaring er at Lindenbaum tar opp tema og situasjoner barna identifiserer seg med. Derfor er dette også gode samtalebøker.

nyeLESEFRØ anbefaler

«De voksne sier: Nei, det ER ikke noe monster under senga di!» 




Tekst og illustrasjon: Hilde Hodnefjeld
Forlag: Mangschou 2012
Anbefalt av Frida Aune Forland

Tenk om…­

Det er mye rart man kan tenke seg hvis man slipper fantasien løs. Nettopp det inspirerer Hodnefjeld oss til å gjøre i sin nye bok. Tenk om det var sånn at hvis du svelget et eplefrø begynte det å vokse et epletre i magen? Eller tenk om du kunne ta stigen og klatre opp til månen? Jenta på forsiden, som smiler til oss fra verdensrommet, forteller oss at her er alt mulig. 

Barnets opplevelse
Boken begynner med å introdusere et skille mellom barnets virkelighet og de voksnes virkelighet. Bildet på første oppslag viser en jente som har lagt seg. Hun peker under sengen. I lysstrimen i døråpningen ser vi bare føttene på de voksne. Barnets perspektiv og tankeverden dominerer. Illustrasjonen dekker hele oppslaget og motivet er ingen avsluttet helhet, men fortsetter utover boksidens rammer og ut av leserens synsfelt. Bildet går ut av fiksjonen og understreker opplevelsen av at grensen mellom fantasi og virkelighet er utflytende.

Brudd på forventninger
«Leggesituasjonen» er et klassisk motiv i barnelitteratur – Døren som står på gløtt inn til de voksne, og barnet som er alene igjen inne på rommet overlatt til det truende mørket og fantasien: « … tenk om det var et monster under senga likevel… og det kom ut om natta…». I det vi blar om til neste side bryter Hodnefjeld med forventningene hun så langt har bygget opp hos leseren. I stedet for å nære fantasier om alt som er skummelt i mørket etter leggetid, snur hun situasjonen og introduserer noen ganske andre og til tider svært overraskende scenarier.

For tenk om monsteret under senga kom ut og begynte å leke med deg? Det kunne vel vært noe. «Da kunne du si til de voksne: Jo, det ER et monster under senga mi, men det gjør ikke noe, for det er et snilt monster som bare vil leke!» God fantasi kan også brukes til å tenke seg det som er morsomt og spennende. En påminnelse til store og små som bekymrer seg på nattestid. 

Kjedelige voksne

«Tenk om…» Jeg husker selv godt at jeg sa det da jeg var liten. Noen ganger er det kjedelig å få et nøkternt svar tilbake om hvordan det rent faktisk henger sammen.

«De voksne sier: Nei, babyer kommer IKKE med storken! Men tenk om de KOM med storken likevel…

Og alle storker med babyer kom flyvende en dag! Fordi du lokket dem med fuglefrø!

Da kunne du si til de voksne: Jo, babyer KOMMER med storken, og vil dere ha mange babyer, er det bare å finne fram fuglefrø!»

I likhet med svarene sine er de voksne gjennomgående fargeløse og til tider nesten gjennomsiktige i bokens illustrasjoner. De fremstår dermed som langt mindre levende enn jenta og omgivelsene rundt henne. Livet har sine begrensinger, men fantasien kan i det minste gjøre det litt morsommere!

Utlån i nyeLESEFRØ-barnehagene høsten 2012

 

En ny høst med nyeLESEFRØ er i gang og barnehagene har levert rapporter fra første periode. Her er utlånet samlet. 

Diagram over antall utlånte bøker totalt i perioden september/ oktober 2012

Diagram over gjennomsnittlig utlån per barn i perioden september/ oktober 2012

Stein (111) Bjørn (84) Jette (78) Åsland (57) Taran (47) Nyjord(54) Sep/Okt 399 221 230 75 70 113 Gnsn 3,59459459 2,63095238 2,94871795 1,31578947 1,4893617 2,09259259