torsdag 20. september 2012

Deichman, Holmlia har vært på bokfest!



Den siste uken har Deichman, Holmlia fått være med på bokfest i seks barnehager i Bydel Søndre Nordstrand. Bokfestene er en del av prosjektet nyeLESEFRØ som du kan lese mer om her.
Hvert halvår får prosjekt-barnehagene en ny samling med bøker fra Deichmanske bibliotek. Bøkene brukes hver dag i barnehagen, og barn og foreldre låner dem med seg hjem. Dagen bøkene ankommer barnehagen feires med en stor bokfest og Deichman var selvfølgelig med! 
  
 

Vi leste boka Bang!

I Nyjordet barnehage hadde de pyntet med barnehagens gamle bøker i taket!

Opppakking av bokkasser! 
                

 
Utforskning av nye bøker


 

I Steinbråten hadde barna fått ansiktsmaling for anledningen 
 
Mange av barna har vært på biblioteket

Hvilken bok skal jeg velge??  


Fortelling med konkreter i Bjørnebo barnehage



Bibliotek og utlån

Jettegryta hadde lesegrupper i Leselavoen



Og bokgym!


Skolestarterne leste boka Dyrenes karneval og lagde ansiktsmasker etterpå


Bøker overalt!

mandag 11. juni 2012

nyeLESEFRØ-favoritter





MEST LESTE BØKER I nyeLESEFRØ MAI 2012

Hvem-bøkene (Stina Wirsén)
Ingrid-bøkene (Katerina Janouch)
Tramp og Line den supre sparkesykkelen (Axel Scheffler)
Dille biter (Polly Dunbar)
Emilie selger en gutt (Bjørn Arild Ersland)
Bæsj (Stephanie Blake)
Løs tann (Camilla Kuhn)
Store monstre gråter ikke (Güettler, Kalle)
Lars er Lars (Svein Nyhus)
Bukkene Bruse på badeland (Bjørn F. Rørvik)
Jakob og Neikob (Kari Stai)
I huset mitt (Marianne Dubuc)
Hva kan du høne? (Mandy Stanley)
Uvenner (Trond Brænne m.fl.)

torsdag 7. juni 2012

nyeLESEFRØ anbefaler



Tekst og illustrasjon: Lene Ask
Forlag: Gyldendal 2011og 2012
Anbefalt av Frida Aune Forland 

Jo og Jenny i svømmehallen og Jo og Jenny på sykehuset

Lene Ask kjenner dere fra bøkene om familien Rotle. Hennes nye bildebokserie om tvillingparet Jo og Jenny, er gjenkjennelige fortellinger fra barns hverdag med stort rom for identifikasjon. Dette er et godt tilskudd til stammen av gjengangere, som Karsten og Petra, Lillesøster og Emma og Thomas, som fortsatt leses i filler.

Tvillinger er fascinerende. To mennesker som er så like, men likevel helt forskjellige individer. Mange har vel drømt om hvordan det måtte være å ha en tvilling. En som er akkurat like gammel, nesten helt lik deg selv, en lekekamerat som alltid er der. De to første bøkene tematiserer ulike aspekter ved det å være tvillinger på godt og vondt.

Forvekslingstematikk byr på mye moro i Jo og Jenny i svømmehallen. Boken begynner med å fortelle hva det betyr å være tvillinger. Vi får se hvordan de ligger sammen inne i mammaens mage og får vite at de er like, men likevel forskjellige. I svømmehallen er jentegarderobe og guttegarderobe et aktuelt tema. Jo er for liten til å gå i guttegarderoben alene, derfor må han være med mamma og Jenny i jentegarderoben. For at han skal slippe å være flau blant de nakne damene, finner Jenny på at de skal bytte badetøy slik at Jo blir Jenny og Jenny blir Jo. De er så like at ikke en gang mamma ser at de har byttet. Det viser seg også at det å låne identiteten til den andre gjør at de tør å utfordre seg selv til å gjøre nye ting: « … når Jo er meg, må han hoppe selv om han ikke tør.»

Ikke overraskende viser erfaringer fra barnehagen at illustrasjonene av hele nakne menneskekropper i garderoben vekker stor interesse. Mange lar seg fascinere av det. Men først og fremst er dette en bok om forskjeller og likheter, og om å dra i svømmehallen, som barna kan kjenne seg igjen i på flere måter.

Tvillinger opplever de samme utfordringene som andre søsken. Bok nummer to, Jo og Jenny på sykehuset, handler om det å måtte dele oppmerksomheten fra de voksne. Litt ekstra hverdagsdramatikk blir det når Jenny dytter Jo ned fra mammas fang slik at han skader seg. Det blir blod og han må på sykehuset.

Jenny får ha mamma for seg selv en liten stund, men når kvelden kommer er det rart å ikke ha Jo liggende i sengen ved siden av. Den dårlige samvittigheten kommer snikende, og mamma må komme for å trøste. 

Boken ender veldig pedagogisk med en unnskyldning, men Ask lar illustrasjonene tale for seg selv uten andre forklarende kommentarer enn de korte replikkene som utveksles. Hun får på denne måten formidlet en universell erfaring i klartekst, uten at det oppleves klisjéaktig og banalt for leseren.

De to bøkene har et felles visuelt uttrykk. Illustrasjonene på innsiden av permen antyder bokens tematikk med og plaster og blod i boken om sykehuset, og badedrakt og badebukse som antyder bading, men også to ulike kjønn, i boken om svømmehallen. Forsatsbladet er dermed et godt utgangspunkt for å introdusere noen fokusord før man leser boken. Bøkenes fargerike illustrasjoner har en enkel og tydelig strek. Horisontale linjer og harmoniske fargekombinasjoner skaper et inntrykk av trygge og koselige omgivelser. Fotograferte flater som noen steder er klippet inn i illustrasjonene, for eksempel en rutete bordduk, tapet på veggene og stoffet i morens kjole, tilfører dybde og variasjon i bildene. Mennesker og omgivelser er fremstilt forenklet, men realistisk, med tydelige referanser til norsk virkelighet. Ambulansen som står parkert utenfor sykehuset ligner for eksempel en virkelig ambulanse.

Illustrasjonene er handlingsmettede. De fotografilignende utsnittene kan gi inntrykk av å se handlingen gjennom en kameralinse, eller som en bildeserie i rutene på en filmrull. Lene Ask er også kjent som tegneserieskaper og billedbøkene hennes er nært beslektet med tegneserien. Handlingen kommer først og fremst frem gjennom bildene. Teksten veksler mellom direkte tale i snakkebobler, og kommentarer nederst eller øverst på siden som bekrefter og utfyller det vi ser i bildet.  Humoristiske detaljer er lagt inn i illustrasjonene uten at det kommenteres i teksten. I oppstyret rundt Jo når han har falt og slått seg, viser for eksempel illustrasjonen en Pappa som kommer løpende inn i stuen med buksene på knærne. På sykehuset henger det en lapp på oppslagstavlen: «Trenger du noen å snakke med?»

Lene Ask kan kunsten å skape en visuell fortelling, derfor er bøkene også godt egnet til lesing med barn som snakker lite norsk.

tirsdag 29. mai 2012

nyeLESEFRØ anbefaler











Tekst: Bjørn Arild Ersland
Illustrasjon: Hilde Kramer
Forlag: Mangschou 2011
Anbefalt av Frida Aune Forland
Forfatter Bjørn Arild Ersland og illustratør Hilde Kramer er begge kjent for sine bidrag i skjønnlitterære billedbøker. Nå har de gått sammen om å lage en fagbok om gjøken for barn. Bruken av kunstneriske virkemidler i formidling av faktakunnskap, har resultert i en uvanlig nydelig bok som vekker nysgjerrighet og undring, samtidig som den lærer oss masse nytt om gjøken. 

Boken begynner med våren og det kjente ritualet som foregår i skogen hvert år. Teksten åpner ganske tradisjonelt, men bryter snart med forventningene til en fagtekst: 

«Hver vår bygger fuglene reir. Noen flyr rundt og samler kvister og gress. Andre plukker mose eller småstein. Så lager de reir som ligner det de selv vokste opp i… 

…men én fugl driver på med noe helt annet. Den flyr rundt og spionerer.» (s. 6) 

Allerede i anslaget har forfatterne fått oss til å lure på hva slags mystisk type denne gjøken kan være. Illustrasjonen til teksten viser skyggen av en gjøk mot en lys bakgrunn av sollys og travle fugler. Videre avdekker boken mange merkelige særtrekk ved gjøken som skiller den fra alle de andre fuglene.
Måten fuglene er beskrevet på, lar leseren få øye på det menneskelige ved egenskapene deres. Et eksempel er omsorgen fugler flest viser for eggene sine:

«Nesten alle fugler varmer eggene sine. De ligger helt stille og ruger for at ungen inne i egget skal vokse…

…men én fugl ruger aldri. Eggene sine har hun lagt i andres reir» (s. 8 og 9) 

I et menneskelig perspektiv blir gjøkens handlinger uttrykk for negative egenskaper. Han snylter ved å legge eggene sine i andres reir. Dytter ut de andre ungene for å få all maten for seg selv. Mens de andre fuglene lærer ungene sine hva som er farlig og hvor de finner mat, har gjøkemammaen overlatt ungen sin til noen andre. Gjøken fremstilles som utspekulert, grådig, manipulerende, lite omsorgsfull og ikke minst asosial.

Noen kritikere har påpekt at dette usympatiske portrettet av gjøken gir et feilaktig bilde. Handlingene til gjøken er jo ikke styrt av dårlig moral. Gjøken er tvert i mot en art på lik linje med andre arter, som har utviklet sin strategi for å overleve i en natur der det er «den sterkestes rett» som gjelder.

Men det menneskelige perspektivet på gjøken vekker interesse, og får oss til å lure på hvorfor gjøken er som den er. Dyrenes verden sett med menneskets øyne er jo brutal. Innfallsvinkelen forfatterne har valgt setter dermed faktakunnskapen om fugler inn i en større sammenheng og inviterer til å utforske grunnleggende problemstillinger i forholdet mellom natur og kultur. Det geniale er at spørsmålene trenger seg frem helt av seg selv. Er det forskjell på naturens regler og menneskenes regler? Er gjøken slem? Kan dyr være slemme? Hva er gode handlinger og hva er ikke det? Hva er natur? 

Siste del av boken bidrar dessuten til å nyansere bildet av gjøken. Mens den første delen av boken ligger tett opp til en litterær fremstilling, er den siste delen av boken mer dominert av fakta. Vi får vi svar på flere av spørsmålene den første delen utfordrer oss til å stille, f. eks.

Hvorfor legger gjøken egg i andres reir? 

Hvorfor kaster gjøken ut de andre fugleungene av reiret?
 
Bokens dramaturgi legger dermed opp til å undre seg først, for så å gå sakligere til verks og diskutere med utgangspunkt i fakta etterpå. I siste del er teksten er delt inn i avsnitt med oversiktlige tematiske overskrifter. Leseren får blant annet informasjon om hva man kan gjøre for å få se en gjøk, og om hvordan noen fanger gjøken for å forske på den.

Språket er lettlest og henvender seg direkte til barneleseren. Det lite tekst på hver side, med korte setninger og mye luft. Illustrasjonene, i likhet med teksten, kombinerer fantasi og kunstnerisk frihet med referanser til virkeligheten. Fugler og omgivelser har fått forenklede utrykk i kreative fargekombinasjoner, samtidig som typiske særtrekk og kjennetegn kommer tydelig frem. Gjøken er lett å gjenkjenne blant de andre fuglene på oppslagene. Fotografier av en virkelig gjøk er ikke et savn, selv om boken selvfølgelig vil være spennende å bruke i kombinasjon med annet fagstoff om fugler og norsk natur. 

Bakerst i boken er det også tips om andre gode bøker om fugler og nettsider der vi kan få mer informasjon, samt et stikkordregister. Boken kan brukes oppover i alder, men er også super for barnehagebarn. 

Dette er en fagbok som makter å formidle verdifull og spennende kunnskap på en svært engasjerende måte. 

Bare se på denne slutten:

MANGE TROR AT GJØKEN BRINGER LYKKE

De tror at hvis du står under et tre når gjøken galer, kan du ønske deg tre ting. Tror du? I så fall må du liste deg bort til treet, uten at gjøken ser deg. Ønsk deg noe veldig hardt, men ikke si hva du ønsker deg, for da virker ikke ønsket.
Men husk! Kanskje gjøken bare lurer deg. 

Ko-ko. (s 40 og 41)

Nå som det er vår er det jo bare å ta med boken ut og lete etter gjøken!


fredag 11. mai 2012

nyeLESEFRØ-favoritter


 Dette er de mest leste bøkene i nyeLESEFRØ-barnehagene de siste tre månedene!

Hvem-bøkene (Stina Wirsén)
Æsj! (Reidar Kjelsen)
Banke på (Anna-Clara Tidholm)
Ingrid-bøkene (Katerina Janouch)
Bæsj (Stephanie Blake)
Dyrenes karneval (Marianne Dubuc)
Bisk-bøkene (Bjørn Ousland)
Løs tann (Camilla Kuhn)
Jakob og Neikob (Kari Stai)
Bø og Bæ-bøkene (Lena og Olof Landström)
Får jeg kikke i bleien din? (Guido Van Genechten)
En bok (Hervé Tullet)
I huset mitt (Marianne Dubuc)
Store monstre gråter ikke (Güettler, Kalle)
Dragejakten (Bjørn Ousland)
Emilie selger en gutt (Bjørn Arild Ersland)
Til huttetuenes land (Maurice Sendak)
Pulverheksa (Ingunn Aamodt)
Lille Ting-bøkene (Nhu Diep)
Jo og Jenny i svømmehallen (Lene Ask)
Brannmenn (Mine små leksikon)
Odd er et egg (Lisa Aisato)
Ting i farta (pekebok om biler)

nyeLESEFRØ anbefaler


Skriftliggjøring av barnas egne fortellinger
Mange av dere jobber med skriftliggjøring av barnas fortellinger gjennom å lage egne bøker. I Lusetjerndalen barnehageområde har førskolegruppen, i påvente av å bli med i nyeLESEFRØ, hatt et prosjekt hvor de jobber systematisk med å bli kjent med biblioteket. Sammen skriver og dokumenterer de det de opplever underveis. De har blant annet skrevet denne fortellingen om turen de går for å komme til biblioteket:

Veien til biblioteket Av førskolen i Lusetjerndalen

Førskolen har vært på biblioteket flere ganger i løpet av mars måned og har mye å si om det! Vi begynner med litt informasjon om veien dit, slik at dere finner frem.

Først går man ut porten og holder hender to og to. Så går vi til venstre ned skogen.
Vi stopper på parkeringsplassen så bilene ikke kræsjer på oss for det er farlig. Bilene MÅ se oss, det er derfor vi stopper alle sammen.
Så går vi ned til bilveien, stopper alle sammen og venter til det ikke er noen bil der. Da går vi rolig over veien sammen.
Vi går på rekke bortover sykkelveien og treffer en storebror.
Vi stopper litt fordi noen går litt for sakte, så går vi til høyre, forbi trær med gåsunger på, en elv med bro, en hage, en hund og en slette som går oppover.
Så går man bare opp hele sletta uten å stoppe.
Vi går opp trappa og stopper. Da er vi ved senteret fordi vi kan se det.
Vi setter oss ved plassen ved senteret hvis det er fint vær og spiser brødskiver og det som er i matboksene.
Noen ganger treffer vi en mamma som har godteri til oss. 
Pakker og går og alle sammen leier.
Utenfor biblioteket venter vi og sier reglene!
       Holde seg (forholde seg) rolig  
       Høre på de voksne
Holde seg rolig betyr at man må ikke løpe og må ikke skrike. 
Det er ikke lov å kaste bøker.
Høre på de voksne betyr at man ikke skal stikke av kanskje.
Vi går til høyre inn på biblioteket, tar av jakke og sekk og legger det på benken.
Klare…

Da jeg leste fortellingen kom jeg på en veldig fin bok som må være inspirert nettopp av denne måten å jobbe med barn på. 

Den grønne streken

En grønn krussedull av en strek, som beveger seg lekent over siden og ut av oppslaget, er det første som møter oss når vi åpner boken. Streken dukker opp igjen på neste side. Den danner en tegning av et hus som den vandrer ut av, før den fortsetter videre. Teksten setter det hele i sammenheng: «En solfylt vårdag… gikk vi en tur i parken…» Den grønne streken fortsetter gjennom hele boken som en ”rød tråd”, og leder leseren gjennom fortellerens opplevelser og sanseinntrykk på turen.

Illustrasjonene, i tillegg til den skriblende barnestreken, er fotografier tatt i barnehøyde. Bildene har utgangspunkt i et barns perspektiv, og hva et barn ville legge merke til og stoppe opp ved på en tur en vårdag. Strekens krumspring legger seg oppå og ved siden av fotografiene, og gjengir detaljer fra motivene i et mer forenklet, abstrakt uttrykk.

Den grønne streken kan leses som barnets gjengivelse av turen på papiret, mens fotografiene synliggjør for leseren inntrykkene streken forsøker å formidle. Et sted følger streken konturene på et grønt blad, et annet sted ser vi at runde kruseduller og harde prikker speiler regnet som plasker ned i en søledam, og barnets føtter som hopper, spruter og danner ringer i vannet. Teksten bidrar med korte supplerende kommentarer på hvert oppslag, men handlingen kommer frem i samspill med fotografiene og streken selv. Streken gjemmer seg bak et stort tre, for så å hoppe frem igjen: «Bøø!» sier teksten.

Strekens bevegelser over bildene inviterer til å la fingeren følge med. Hvor skal vi nå? Boken inspirerer til å gå på tur selv, legge merke til og snakke om hva man ser og gjør. Etter på kan man kanskje tegne turen sånn som den grønne streken gjør i boken.

Boken passer veldig godt nå som det er vår og mange av dere vil jobbe med bøker ute!

V/ Frida Aune Forland

torsdag 10. mai 2012

nyeLESEFRØ statistikk



Utlån i nyeLESEFRØ april 2012

Diagrammet viser gjennomsnittlig utlån per barn.

 Åsland har lånt ut mest også i april! Taranrød er nå nest best. Men alle har gått ned i utlån siden mars. Våren er kanskje noe av grunnen. 
Et bra tips fra Steinbråten er å rigge seg til med en utlånstasjon ute på dager når været er fint.