Skriftliggjøring av barnas
egne fortellinger
Mange av dere jobber med skriftliggjøring av barnas
fortellinger gjennom å lage egne bøker. I Lusetjerndalen barnehageområde har førskolegruppen, i påvente av å bli med i nyeLESEFRØ, hatt et prosjekt hvor
de jobber systematisk med å bli kjent med biblioteket. Sammen skriver og
dokumenterer de det de opplever underveis. De har blant annet skrevet denne fortellingen om turen de
går for å komme til biblioteket:
Veien til biblioteket Av førskolen i Lusetjerndalen
Førskolen har vært på biblioteket
flere ganger i løpet av mars måned og har mye å si om det! Vi begynner med litt
informasjon om veien dit, slik at dere finner frem.
Først går man ut porten og holder
hender to og to. Så går vi til venstre ned skogen.
Vi stopper på parkeringsplassen så
bilene ikke kræsjer på oss for det er farlig. Bilene MÅ se oss, det er derfor
vi stopper alle sammen.
Så går vi ned til bilveien, stopper
alle sammen og venter til det ikke er noen bil der. Da går vi rolig over veien
sammen.
Vi går på rekke bortover sykkelveien
og treffer en storebror.
Vi stopper litt fordi noen går litt
for sakte, så går vi til høyre, forbi trær med gåsunger på, en elv med bro, en
hage, en hund og en slette som går oppover.
Så går man bare opp hele sletta uten
å stoppe.
Vi går opp trappa og stopper. Da er
vi ved senteret fordi vi kan se det.
Vi setter oss ved plassen ved
senteret hvis det er fint vær og spiser brødskiver og det som er i matboksene.
Noen ganger treffer vi en mamma som
har godteri til oss.
Pakker og går og alle sammen leier.
Utenfor biblioteket venter vi og sier
reglene!
Holde
seg (forholde seg) rolig
Høre
på de voksne
Holde seg
rolig betyr at man må ikke løpe og må ikke skrike.
Det er ikke lov å kaste
bøker.
Høre på de
voksne betyr at man ikke skal stikke av kanskje.
Vi går til
høyre inn på biblioteket, tar av jakke og sekk og legger det på benken.
Klare…
Da jeg leste fortellingen kom jeg på en veldig fin bok som
må være inspirert nettopp av denne måten å jobbe med barn på.
Den grønne
streken
En grønn krussedull av en strek, som beveger seg lekent over siden og ut
av oppslaget, er det første som møter oss når vi åpner boken. Streken dukker
opp igjen på neste side. Den danner en tegning av et hus som den vandrer ut av,
før den fortsetter videre. Teksten setter det hele i sammenheng: «En solfylt
vårdag… gikk vi en tur i parken…» Den grønne streken fortsetter gjennom hele
boken som en ”rød tråd”, og leder leseren gjennom fortellerens opplevelser og
sanseinntrykk på turen.
Illustrasjonene, i tillegg til den skriblende
barnestreken, er fotografier tatt i barnehøyde. Bildene har utgangspunkt i et
barns perspektiv, og hva et barn ville legge merke til og stoppe opp ved på en tur en vårdag. Strekens krumspring legger seg oppå og ved siden av
fotografiene, og gjengir detaljer fra motivene i et mer forenklet, abstrakt uttrykk.
Den grønne streken kan leses som barnets gjengivelse av
turen på papiret, mens fotografiene synliggjør for leseren inntrykkene streken
forsøker å formidle. Et sted følger streken konturene på et grønt blad, et
annet sted ser vi at runde kruseduller og harde prikker speiler regnet som
plasker ned i en søledam, og barnets føtter som hopper, spruter og danner
ringer i vannet. Teksten bidrar med korte supplerende kommentarer på hvert oppslag, men handlingen kommer frem i samspill med fotografiene og streken selv. Streken
gjemmer seg bak et stort tre, for så å hoppe frem igjen: «Bøø!» sier teksten.
Strekens bevegelser over bildene inviterer til å la fingeren
følge med. Hvor skal vi nå? Boken inspirerer til å gå på tur selv, legge
merke til og snakke om hva man ser og gjør. Etter på kan man kanskje tegne
turen sånn som den grønne streken gjør i boken.
Boken passer veldig godt nå som det er vår og mange av dere
vil jobbe med bøker ute!
V/ Frida Aune Forland
