nyeLESEFRØ statistikk

Utlån i nyeLESEFRØ februar og mars 2012

Diagrammet over viser antall bokutlån pr. barn i mars. Åsland ligger i sin første måned med nyeLESEFRØ på topp med i overkant av to utlånte bøker pr. barn. Taranrød har lånt ut minst, og må jobbe litt med å komme i gang.

Rudene-barnehagene vet allerede at de hadde høyere utlån i februar. Men for å ha noe å sammenligne har jeg tatt det med her. For hva regner vi egentlig som høyt utlån? Ingen er foreløpig oppe i tre bøker i måneden pr. barn enda. Steinbråten har litt lavere utlån enn Bjørnebo og Jettegryta.

Håper dette inspirerer til å jobbe enda mer offensivt med utlån fremover! 

Hilsen Frida

nyeLESEFRØ anbefaler

«Det skal være farlig å stikke neven ned i ei kasse med bildebøker.»

Bjørn Arild Ersland (sitert på barnebokkritikk.no)

 

Tekst: Bjrøn Arild Ersland
Illustrasjon: Lilian Brøgger
Forlag: Cappelen Damm 2011
Anbefalt av Frida Aune Forland 


Emilie selger en gutt     

Bjørn Arild Ersland er ikke redd for å ta opp vanskelige tema. Flere av bøkene hans har brakt på banen diskusjonen om hva barnelitteratur skal være og hvordan vi voksne vurderer hva som passer for barn. Emilie selger en gutt er også en bok som setter tankene sving og får leseren til å undre seg. Historien utspiller seg vel så mye i illustrasjonene som i teksten. Det er ikke alltid samsvar mellom tekst og bilde, så det gjelder å ikke bla for fort.

Boken begynner med Emilie og lillebroren hennes som skal leke butikk ute i gaten. Pappa hjelper til med å ordne bord, boller og saft til butikken før han sier han går for å hvile. Neste oppslag viser Emilie og lillebror som venter på kunder på den ene siden, og pappa inne på soverommet på den andre siden. Men hva er det han gjør? Han kler seg ut som en dame! Denne overraskende vendingen kommenteres ikke i teksten.

Da den utkledte pappaen kommer spaserende forbi Emilie og lillebror, kjenner de ham ikke igjen. Den fremmede damen kjøper både boller og saft. ”Er alt til salgs?” spør hun Emilie, og ser på lillebror. ”Det er ikke sikkert han liker maten du lager” hoster hun da damen trekker frem en femtilapp. Damen tar med seg lillebror og går og Emilie blir stående igjen alene. Neste illustrasjon er helt uten tekst og viser Emilie med store tårer rennende nedover kinnene.

Gjenkjennelig motiv

Mange storesøsken har nok hatt fantasier om å selge en yngre bror eller søster, og motivet har ofte vært brukt i skildringer av søskensjalusi. Jeg fikk Ingrid, som er språkpedagog, til å teste boken på en gruppe skolestartere i en av nyeLESEFRØ-barnehagene. Ikke overraskende var dette en tematikk de lett identifiserte seg med. Mange av dem har mange søsken, og må passe på de yngre. De har mye erfaring med store familier. 

Det å leke butikk er også lett å relatere seg til. Men det er noe rart med denne butikken. De selger barn der. Kan man kjøpe alt? Kan man kjøpe barn? Det grenseoverskridende i handlingen vekker interesse. Mange syntest det var morsomt og rart at pappa kler seg ut som en dame. Både tekst og illustrasjoner er åpne for mange tolkningsmuligheter, noe som fører til interessante samtaler med barna om hva de tenker.

Leseren vet mer enn hovedpersonene

Siden leseren vet mer enn Emilie var det mange av barna som hadde behov for å si i fra til henne. Hun vet ikke at det bare er pappa, det vet de. Mange prøvde å kommunisere direkte med figurene i boken:
"Det er ikke slem dame, det er pappaen din." En gutt ble så opprørt at ropte ned til boksiden: "Ikke bli lei deg Emilie! Det er bare faren din, faren din er dust!"

Dette var en bok som fikk barna til å ta stilling og mene noe. Hovedpersonenes handlinger berører flere etiske spørsmål uten å antyde noe svar. Her er en datter som selger broren sin og en far som lurer datteren sin. Selv om boken ender med at pappa og lillebror kommer tilbake og alle går for å kjøpe is er det ingen uttalt oppklaring. Når boken ikke gir tilfredsstillende svar, er det viktig å bearbeide lesingen i samtale etterpå. Mange hadde behov for å forklare hvordan Emilie hadde det. Tårene til Emilie spruter i store buer ut fra øynene når pappa og lillebror endelig kommer tilbake. ”Nå gråter hun fordi hun er så glad” forklarte en jente. 

Bøker som dette utfordrer barna til å tenke selv, og motiverer til å sette ord på tankene. Det gjør dem veldig verdifulle i språkstimuleringsarbeid.

nyeLESEFRØ anbefaler

AKTIV MEDLESNING FOR DE MINSTE

 
Tekst og illustrasjon: Björk Bjarkadóttir
Forlag: Samlaget 2011
Anbefalt av Frida Aune Forland



Kom la oss lage fest! 
 

Flere språkforskere fremhever for tiden dialogisk høytlesing som god lesemåte for å stimulere til språkutvikling. Kom la oss lage fest! er en bok som oppfordrer direkte til lesestunder med samtale og deltagelse fra barnet.

Vi introduseres for dyrene i Solskogen: ”Dei er gode vener og hjelper alltid kvarandre.” I dag skal de lage fest, men sover fortsatt når vi møter dem. De trenger hjelp fra leseren: ”Kan du rope og vekkje dei?” 

På hvert oppslag er det noe nytt leseren kan bidra med. Noen trenger hjelp til å tørke seg etter dusjing, andre trenger litt kos, eller noen som kan blåse på når de har slått seg. Det mangler en kopp når de skal dekke bordet og leseren blir bedt om å finne den.

Boken verdsetter det barnet kan hjelpe med. Leseren tildeles rollen overfor dyrene som voksne ofte har overfor barn. Når alt endelig er klart til fest, er det leseren som takkes for innsatsen. 

Illustrasjonene er detaljrike og fulle av handling. På noen oppslag gir teksten hint om hva man kan finne i bildet hvis man ser nøye etter. En svakhet ved boken kan være at teksten til tider styrer lesningen mer enn nødvendig. Men jeg tror først og fremst barna vil synes det er gøy at teksten kommuniserer direkte til dem. 

For voksne som synes det er vanskelig å skape gode samtaler under lesestunder kan boken være til hjelp. På en måte demonstrerer den hva dialogisk høytlesning kan være. 

Hva sier barna?

Boken ble testet av språkpedagog Ingrid i Lofsrud barnehage. Konklusjonen var at den slo veldig godt an hos to, tre og fireåringene. Noen av de eldste barna synes det var litt flaut og rart å gjøre det boken bad om. De ville i hvert fall ikke kose med dyrene: ”Dette er en bok for baby. Ikke for gutter!”

Humoren i boken appellerer til de minste. De ler av den røde rompa til sebraen som har brent seg og er mer enn villige til å blåse på. Boken passer kanskje best i en litt rolig setting, for et eller to barn av gangen. Det er jo litt kjedelig å vente på tur for å gi respons! 

nyeLESEFRØ anbefaler

Tekst og illustrasjon: Svein Nyhus 
Forlag: Gyldendal 2011
Anbefalt av Frida Aune Forland

Lars er Lars 

Lars er Lars er første bok i en ny serie for de minste av Svein Nyhus.  Tekst og illustrasjoner har et enklere uttrykk enn tidligere bøker av forfatteren. Boken tar utgangspunkt i ”borte – tittei”-leken vi ofte leker med små barn.

Første oppslag viser bildet av et rødt teppe som gjemmer noe under. ”Dette er Lars” opplyser teksten. ”Kan du ikke se ham? Kanskje du skal bla om?” Det neste som kommer til syne bak teppekanten er føttene. ”Lars må ha føtter. Her kommer føttene hans”. For hver gang vi blar, titter en ny kroppsdel frem fra teppet som Lars gjemmer seg bak. På denne måten bygger tekst og bilde opp forventningene til neste oppslag. Det er lett å følge med og hver kroppsdel kommer tydelig frem.

Men Nyhus tilfører noe mer som gir den enkle gjemmeleken flere dimensjoner. Hver nye kroppsdel har nemlig en parallell i illustrasjonen på motstående side. På ulike måter speiler og utvider den tilhørende illustrasjonen betydningen av hva vi ser og hvordan vi ser det.

Når vi for eksempel introduseres for Lars føtter, følger bildet av et hus som står på en trapp. Voksen og barn kan oppdage sammenhengen i felleskap gjennom samtale. Ser du føttene til Lars? Har huset føtter? Hvor er din fot? Hva bruker vi foten til? Bare dette ene oppslaget byr på masse å snakke om.

Beina til Lars har sin parallell i beina til en krakk. De sprikende grenene på et tre uten blader speiler Lars sprikende fingre. Formen på Lars munn kan sees som et avtrykk i eplet han har tatt en bit av. Noen ganger er sammenhengen lett å få øye på, andre ganger inviterer Nyhus oss til å bruke fantasien i stedet for logikken.

Underliggjøring er et kunstnerisk virkemiddel for å vise noe kjent på en uvant måte. Intensjonen er å stoppe autopiloten vår, få oss til å se verden rundt oss med nye øyne, oppdage nye sider ved den.

Barn er ofte flinke til å undre seg over verden på en annen måte enn voksne. De legger merke til andre ting, og lar ikke logikken sette begrensninger. Denne boken stimulerer nettopp til slik undring.  

Til slutt kommer hele Lars frem fra teppet med kroppen sin. Teksten forteller oss ting han gjør med alle de ulike kroppsdelene og inviterer til å involvere barnets egen kropp.

Samtidig som illustrasjonene til Nyhus er fulle av små invitasjoner til å stille filosofiske spørsmål, åpner bokens enkle gjenkjennelige tema også for lesing på et helt konkret nivå.  

nyeLESEFRØ anbefaler

HUMOR, ACTION OG EVENTYR
 




Tekst og illustrasjon: Bjørn Ousland

Forlag: Cappelen Damm 2011
Anbefalt av Frida Aune Forland

Dragejakten

I tillegg til å være barnebokforfatter har Bjørn Ousland bakgrunn som tegneserieskaper. I Dragejakten leker han både med det norske folkeeventyret og tegneseriesjangeren.

Boken åpner i kjent stil: ”Det var en gang et rikt og flott land som hadde en klok konge og vakker dronning. Og en prinsesse som var så søt og snill og grei som dagen var lang” sier teksten, men avbryter seg selv. Prinsessen i illustrasjonen ser langt i fra søt ut. Hun har mer til felles med prinsessen som ingen kunne målbinde og bortskjemte små familiediktatorer enn med Askepott.

Det nærmer seg prinsessens bursdag og hun ønsker seg en drage. Selvfølgelig nytter det ikke å forklare at drager er veldig sjeldne, fryktelig store og farlige. Kongen kaller sammen alle kongerikets sterkeste og modigste. Den som fanger en ekte drage skal få prinsessen og halve kongeriket.

Blant heltene som prøver seg kan vi få øye på både polfarere og fjellklatrere, sammen med mer tradisjonelle kjemper og askeladdlignende unge menn. Ousland blander tradisjonelle folkloristiske motiver med mer populærkulturelle uttykk både i tekst og illustrasjoner. Her er det lilla drager, men også hekser med stokk og lange nesegrev. Historiens struktur, mange av hovedpersonene, og ord og uttrykk er lånt fra folkeeventyrene. De handlingsrike illustrasjonene ligger tett opp til tegneserien, men blir tydeligere og forstørret i bildebokformatet. Deler av teksten er plassert i snakkebobler, noe som forsterker opplevelsen av driv og action.

Prinsessen får til slutt en drage som selvfølgelig vokser og vokser… Uten å avsløre hvordan det ender kan jeg si at det ikke er en tradisjonell slutt på dette eventyret. Boken full av parodi og satire som også er veldig morsomt for voksne. Alle barn vil nok ikke oppfatte det i sin helhet, men jeg synes likevel ikke at Ousland kommuniserer over hodet på barneleseren. Referansene i tekst og illustrasjoner er ingen forutsetning for å forstå hovedpoengene i boken. Humoren i samspillet mellom tekst og bilde, basert på ironi og overdrivelse, er tydelig nok også for mange av de yngste leserne.

Tilbakemeldingen jeg har fått fra nyeLESEFRØ-barnehagene i Bydel Søndre Nordstrand er at nettopp disse egenskapene ved boken gjør at den fenger flere av de barna som vanligvis ikke er så glad i lesing. Drager er selvfølgelig også et tema som mange av barna synes er veldig spennende!

Hva er nyeLESEFRØ?

nyeLESEFRØ er et samarbeid mellom Deichmanske bibliotek og Bydel Søndre Nordstrand om satsning på litteratur i barnehagen.


Utvalgte barnehager i bydelen får utplassert et minibibliotek med bøker til bruk i barnehagen og til hjemlån for foreldre. Bøkene er både på norsk og på minoritetsspråk. Barnehagepersonalet får i tillegg faglig oppfølging på litteratur og formidling. Målet er å skape et godt språkmiljø og legge til rette for språkstimulering gjennom lesing.

Prosjektet er basert på erfaringene fra Lesefrø (2008-2010), et vellykket nasjonalt barnehagebibliotek-prosjekt satt i gang av ABM-utvikling og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning. Deichman Holmlia deltok sammen med Lerdal og Bertram barnehage i Bydel Søndre Nordstrand.


Hvem skriver om nyeLESEFRØ?
Bokanbefalinger og blogginnlegg om nyeLESEFRØ er skrevet av Frida Aune Forland. Hun har mastergrad i litteraturformidling fra Universitetet i Oslo og har jobbet som prosjektleder for Lesefrø og nyeLESEFRØ på Deichmanske bibliotek siden 2009.   

nyeLESEFRØ anbefaler

Tekst og illustrasjon: Marianne Dubuc
Forlag: Cappelen Damm 2010
Anbefalt av Frida Aune Forland

I huset mitt

Denne nyskapende pekeboken kommuniserer på ulike nivåer og kan fungere på tvers av aldersgrupper i barnehagen. Bokens mange bruksmuligheter åpner for leserens deltagelse på flere måter. 

En fortellerstemme introduserer oss for ”Huset mitt”. Med utgangspunkt i preposisjonene blir vi tatt med inn i huset, og videre på en assosiativ reise. Hvert oppslag presenterer noe nytt som ligger bak, foran, oppå, under eller ved siden av den forrige. På en morsom måte demonstrerer boken altså riktig bruk av preposisjoner. Grepet skaper også forventning: ”Bak kaninfamilien står... (hm..hva kan det være tro?.. bla om..) ...den store stygge ulven!”

Hvert oppslag er beslektet med det neste enten tematisk eller med utgangspunkt i fysisk nærhet. I tillegg til å gi leseren gleden av å oppdage sammenhengene inviterer boken til en assosiasjonslek som kan utvikles videre etter endt lesing.

Mange av oppslagene overrasker og leker med leserens forventninger: ”Under sengen er det.. puh! Ingenting!” Morsomme detaljer i illustrasjonene belønner den som følger godt med. Blar vi tilbake til forrige oppslag får vi øye på en monsterhånd som sniker seg frem bak skapdøren; Det er altså ikke så ikke helt trygt på rommet likevel. Illustrasjonene byr også på referanser til eventyr og kjente fantasifigurer.

Etter en lang reise i fantasi og assosiasjoner ender vi på siste side tilbake på høyden og utenfor «huset mitt» igjen. Sirkelkomposisjonen gir boken en begynnelse, en midte og en slutt som skaper opplevelsen av et handlingsforløp selv om hvert oppslag kun presenterer ett ord. Boken fungerer dermed også godt som en tradisjonell pekebok som inviterer til å peke og benevne, og lære nye ord.