nyeLESEFRØ anbefaler

Tekst: Bjørn Arild Ersland
Illustrasjon: Hilde Kramer
Forlag: Mangschou 2011
Anbefalt av Frida Aune Forland

Forfatter Bjørn Arild Ersland og illustratør Hilde Kramer er begge kjent for sine bidrag i skjønnlitterære billedbøker. Nå har de gått sammen om å lage en fagbok om gjøken for barn. Bruken av kunstneriske virkemidler i formidling av faktakunnskap, har resultert i en uvanlig nydelig bok som vekker nysgjerrighet og undring, samtidig som den lærer oss masse nytt om gjøken. 

Boken begynner med våren og det kjente ritualet som foregår i skogen hvert år. Teksten åpner ganske tradisjonelt, men bryter snart med forventningene til en fagtekst: 

«Hver vår bygger fuglene reir. Noen flyr rundt og samler kvister og gress. Andre plukker mose eller småstein. Så lager de reir som ligner det de selv vokste opp i… 

…men én fugl driver på med noe helt annet. Den flyr rundt og spionerer.» (s. 6) 

Allerede i anslaget har forfatterne fått oss til å lure på hva slags mystisk type denne gjøken kan være. Illustrasjonen til teksten viser skyggen av en gjøk mot en lys bakgrunn av sollys og travle fugler. Videre avdekker boken mange merkelige særtrekk ved gjøken som skiller den fra alle de andre fuglene.
Måten fuglene er beskrevet på, lar leseren få øye på det menneskelige ved egenskapene deres. Et eksempel er omsorgen fugler flest viser for eggene sine:

«Nesten alle fugler varmer eggene sine. De ligger helt stille og ruger for at ungen inne i egget skal vokse…

…men én fugl ruger aldri. Eggene sine har hun lagt i andres reir» (s. 8 og 9) 

I et menneskelig perspektiv blir gjøkens handlinger uttrykk for negative egenskaper. Han snylter ved å legge eggene sine i andres reir. Dytter ut de andre ungene for å få all maten for seg selv. Mens de andre fuglene lærer ungene sine hva som er farlig og hvor de finner mat, har gjøkemammaen overlatt ungen sin til noen andre. Gjøken fremstilles som utspekulert, grådig, manipulerende, lite omsorgsfull og ikke minst asosial.

Noen kritikere har påpekt at dette usympatiske portrettet av gjøken gir et feilaktig bilde. Handlingene til gjøken er jo ikke styrt av dårlig moral. Gjøken er tvert i mot en art på lik linje med andre arter, som har utviklet sin strategi for å overleve i en natur der det er «den sterkestes rett» som gjelder.

Men det menneskelige perspektivet på gjøken vekker interesse, og får oss til å lure på hvorfor gjøken er som den er. Dyrenes verden sett med menneskets øyne er jo brutal. Innfallsvinkelen forfatterne har valgt setter dermed faktakunnskapen om fugler inn i en større sammenheng og inviterer til å utforske grunnleggende problemstillinger i forholdet mellom natur og kultur. Det geniale er at spørsmålene trenger seg frem helt av seg selv. Er det forskjell på naturens regler og menneskenes regler? Er gjøken slem? Kan dyr være slemme? Hva er gode handlinger og hva er ikke det? Hva er natur? 

Siste del av boken bidrar dessuten til å nyansere bildet av gjøken. Mens den første delen av boken ligger tett opp til en litterær fremstilling, er den siste delen av boken mer dominert av fakta. Vi får vi svar på flere av spørsmålene den første delen utfordrer oss til å stille, f. eks.

Hvorfor legger gjøken egg i andres reir? 

Hvorfor kaster gjøken ut de andre fugleungene av reiret?
 
Bokens dramaturgi legger dermed opp til å undre seg først, for så å gå sakligere til verks og diskutere med utgangspunkt i fakta etterpå. I siste del er teksten er delt inn i avsnitt med oversiktlige tematiske overskrifter. Leseren får blant annet informasjon om hva man kan gjøre for å få se en gjøk, og om hvordan noen fanger gjøken for å forske på den.

Språket er lettlest og henvender seg direkte til barneleseren. Det lite tekst på hver side, med korte setninger og mye luft. Illustrasjonene, i likhet med teksten, kombinerer fantasi og kunstnerisk frihet med referanser til virkeligheten. Fugler og omgivelser har fått forenklede utrykk i kreative fargekombinasjoner, samtidig som typiske særtrekk og kjennetegn kommer tydelig frem. Gjøken er lett å gjenkjenne blant de andre fuglene på oppslagene. Fotografier av en virkelig gjøk er ikke et savn, selv om boken selvfølgelig vil være spennende å bruke i kombinasjon med annet fagstoff om fugler og norsk natur. 

Bakerst i boken er det også tips om andre gode bøker om fugler og nettsider der vi kan få mer informasjon, samt et stikkordregister. Boken kan brukes oppover i alder, men er også super for barnehagebarn. 

Dette er en fagbok som makter å formidle verdifull og spennende kunnskap på en svært engasjerende måte. 

Bare se på denne slutten:

MANGE TROR AT GJØKEN BRINGER LYKKE

De tror at hvis du står under et tre når gjøken galer, kan du ønske deg tre ting. Tror du? I så fall må du liste deg bort til treet, uten at gjøken ser deg. Ønsk deg noe veldig hardt, men ikke si hva du ønsker deg, for da virker ikke ønsket.
Men husk! Kanskje gjøken bare lurer deg. 

Ko-ko. (s 40 og 41)

Nå som det er vår er det jo bare å ta med boken ut og lete etter gjøken!

nyeLESEFRØ-favoritter

 Dette er de mest leste bøkene i nyeLESEFRØ-barnehagene de siste tre månedene!

Hvem-bøkene (Stina Wirsén)

Æsj! (Reidar Kjelsen)

Banke på (Anna-Clara Tidholm)

Ingrid-bøkene (Katerina Janouch)

Bæsj (Stephanie Blake)

Dyrenes karneval (Marianne Dubuc)

Bisk-bøkene (Bjørn Ousland)

Løs tann (Camilla Kuhn)

Jakob og Neikob (Kari Stai)

Bø og Bæ-bøkene (Lena og Olof Landström)

Får jeg kikke i bleien din? (Guido Van Genechten)

En bok (Hervé Tullet)

I huset mitt (Marianne Dubuc)

Store monstre gråter ikke (Güettler, Kalle)

Dragejakten (Bjørn Ousland)

Emilie selger en gutt (Bjørn Arild Ersland)

Til huttetuenes land (Maurice Sendak)

Pulverheksa (Ingunn Aamodt)

Lille Ting-bøkene (Nhu Diep)

Jo og Jenny i svømmehallen (Lene Ask)

Brannmenn (Mine små leksikon)

Odd er et egg (Lisa Aisato)

Ting i farta (pekebok om biler)

nyeLESEFRØ anbefaler

Skriftliggjøring av barnas egne fortellinger

Mange av dere jobber med skriftliggjøring av barnas fortellinger gjennom å lage egne bøker. I Lusetjerndalen barnehageområde har førskolegruppen, i påvente av å bli med i nyeLESEFRØ, hatt et prosjekt hvor de jobber systematisk med å bli kjent med biblioteket. Sammen skriver og dokumenterer de det de opplever underveis. De har blant annet skrevet denne fortellingen om turen de går for å komme til biblioteket:

Veien til biblioteket Av førskolen i Lusetjerndalen

Førskolen har vært på biblioteket flere ganger i løpet av mars måned og har mye å si om det! Vi begynner med litt informasjon om veien dit, slik at dere finner frem.

Først går man ut porten og holder hender to og to. Så går vi til venstre ned skogen.

Vi stopper på parkeringsplassen så bilene ikke kræsjer på oss for det er farlig. Bilene MÅ se oss, det er derfor vi stopper alle sammen.

Så går vi ned til bilveien, stopper alle sammen og venter til det ikke er noen bil der. Da går vi rolig over veien sammen.

Vi går på rekke bortover sykkelveien og treffer en storebror.

Vi stopper litt fordi noen går litt for sakte, så går vi til høyre, forbi trær med gåsunger på, en elv med bro, en hage, en hund og en slette som går oppover.

Så går man bare opp hele sletta uten å stoppe.

Vi går opp trappa og stopper. Da er vi ved senteret fordi vi kan se det.

Vi setter oss ved plassen ved senteret hvis det er fint vær og spiser brødskiver og det som er i matboksene.

Noen ganger treffer vi en mamma som har godteri til oss. 

Pakker og går og alle sammen leier.

Utenfor biblioteket venter vi og sier reglene!

       Holde seg (forholde seg) rolig  

       Høre på de voksne

Holde seg rolig betyr at man må ikke løpe og må ikke skrike. 

Det er ikke lov å kaste bøker.

Høre på de voksne betyr at man ikke skal stikke av kanskje.

Vi går til høyre inn på biblioteket, tar av jakke og sekk og legger det på benken.

Klare…

Da jeg leste fortellingen kom jeg på en veldig fin bok som må være inspirert nettopp av denne måten å jobbe med barn på. 

Den grønne streken

En grønn krussedull av en strek, som beveger seg lekent over siden og ut av oppslaget, er det første som møter oss når vi åpner boken. Streken dukker opp igjen på neste side. Den danner en tegning av et hus som den vandrer ut av, før den fortsetter videre. Teksten setter det hele i sammenheng: «En solfylt vårdag… gikk vi en tur i parken…» Den grønne streken fortsetter gjennom hele boken som en ”rød tråd”, og leder leseren gjennom fortellerens opplevelser og sanseinntrykk på turen.

Illustrasjonene, i tillegg til den skriblende barnestreken, er fotografier tatt i barnehøyde. Bildene har utgangspunkt i et barns perspektiv, og hva et barn ville legge merke til og stoppe opp ved på en tur en vårdag. Strekens krumspring legger seg oppå og ved siden av fotografiene, og gjengir detaljer fra motivene i et mer forenklet, abstrakt uttrykk.

Den grønne streken kan leses som barnets gjengivelse av turen på papiret, mens fotografiene synliggjør for leseren inntrykkene streken forsøker å formidle. Et sted følger streken konturene på et grønt blad, et annet sted ser vi at runde kruseduller og harde prikker speiler regnet som plasker ned i en søledam, og barnets føtter som hopper, spruter og danner ringer i vannet. Teksten bidrar med korte supplerende kommentarer på hvert oppslag, men handlingen kommer frem i samspill med fotografiene og streken selv. Streken gjemmer seg bak et stort tre, for så å hoppe frem igjen: «Bøø!» sier teksten.

Strekens bevegelser over bildene inviterer til å la fingeren følge med. Hvor skal vi nå? Boken inspirerer til å gå på tur selv, legge merke til og snakke om hva man ser og gjør. Etter på kan man kanskje tegne turen sånn som den grønne streken gjør i boken.

Boken passer veldig godt nå som det er vår og mange av dere vil jobbe med bøker ute!

V/ Frida Aune Forland

nyeLESEFRØ statistikk

Utlån i nyeLESEFRØ april 2012

Diagrammet viser gjennomsnittlig utlån per barn.

 Åsland har lånt ut mest også i april! Taranrød er nå nest best. Men alle har gått ned i utlån siden mars. Våren er kanskje noe av grunnen. 
Et bra tips fra Steinbråten er å rigge seg til med en utlånstasjon ute på dager når været er fint. 

nyeLESEFRØ statistikk

Utlån i nyeLESEFRØ februar og mars 2012

Diagrammet over viser antall bokutlån pr. barn i mars. Åsland ligger i sin første måned med nyeLESEFRØ på topp med i overkant av to utlånte bøker pr. barn. Taranrød har lånt ut minst, og må jobbe litt med å komme i gang.

Rudene-barnehagene vet allerede at de hadde høyere utlån i februar. Men for å ha noe å sammenligne har jeg tatt det med her. For hva regner vi egentlig som høyt utlån? Ingen er foreløpig oppe i tre bøker i måneden pr. barn enda. Steinbråten har litt lavere utlån enn Bjørnebo og Jettegryta.

Håper dette inspirerer til å jobbe enda mer offensivt med utlån fremover! 

Hilsen Frida

nyeLESEFRØ anbefaler

«Det skal være farlig å stikke neven ned i ei kasse med bildebøker.»

Bjørn Arild Ersland (sitert på barnebokkritikk.no)

 

Tekst: Bjrøn Arild Ersland
Illustrasjon: Lilian Brøgger
Forlag: Cappelen Damm 2011
Anbefalt av Frida Aune Forland 


Emilie selger en gutt     

Bjørn Arild Ersland er ikke redd for å ta opp vanskelige tema. Flere av bøkene hans har brakt på banen diskusjonen om hva barnelitteratur skal være og hvordan vi voksne vurderer hva som passer for barn. Emilie selger en gutt er også en bok som setter tankene sving og får leseren til å undre seg. Historien utspiller seg vel så mye i illustrasjonene som i teksten. Det er ikke alltid samsvar mellom tekst og bilde, så det gjelder å ikke bla for fort.

Boken begynner med Emilie og lillebroren hennes som skal leke butikk ute i gaten. Pappa hjelper til med å ordne bord, boller og saft til butikken før han sier han går for å hvile. Neste oppslag viser Emilie og lillebror som venter på kunder på den ene siden, og pappa inne på soverommet på den andre siden. Men hva er det han gjør? Han kler seg ut som en dame! Denne overraskende vendingen kommenteres ikke i teksten.

Da den utkledte pappaen kommer spaserende forbi Emilie og lillebror, kjenner de ham ikke igjen. Den fremmede damen kjøper både boller og saft. ”Er alt til salgs?” spør hun Emilie, og ser på lillebror. ”Det er ikke sikkert han liker maten du lager” hoster hun da damen trekker frem en femtilapp. Damen tar med seg lillebror og går og Emilie blir stående igjen alene. Neste illustrasjon er helt uten tekst og viser Emilie med store tårer rennende nedover kinnene.

Gjenkjennelig motiv

Mange storesøsken har nok hatt fantasier om å selge en yngre bror eller søster, og motivet har ofte vært brukt i skildringer av søskensjalusi. Jeg fikk Ingrid, som er språkpedagog, til å teste boken på en gruppe skolestartere i en av nyeLESEFRØ-barnehagene. Ikke overraskende var dette en tematikk de lett identifiserte seg med. Mange av dem har mange søsken, og må passe på de yngre. De har mye erfaring med store familier. 

Det å leke butikk er også lett å relatere seg til. Men det er noe rart med denne butikken. De selger barn der. Kan man kjøpe alt? Kan man kjøpe barn? Det grenseoverskridende i handlingen vekker interesse. Mange syntest det var morsomt og rart at pappa kler seg ut som en dame. Både tekst og illustrasjoner er åpne for mange tolkningsmuligheter, noe som fører til interessante samtaler med barna om hva de tenker.

Leseren vet mer enn hovedpersonene

Siden leseren vet mer enn Emilie var det mange av barna som hadde behov for å si i fra til henne. Hun vet ikke at det bare er pappa, det vet de. Mange prøvde å kommunisere direkte med figurene i boken:
"Det er ikke slem dame, det er pappaen din." En gutt ble så opprørt at ropte ned til boksiden: "Ikke bli lei deg Emilie! Det er bare faren din, faren din er dust!"

Dette var en bok som fikk barna til å ta stilling og mene noe. Hovedpersonenes handlinger berører flere etiske spørsmål uten å antyde noe svar. Her er en datter som selger broren sin og en far som lurer datteren sin. Selv om boken ender med at pappa og lillebror kommer tilbake og alle går for å kjøpe is er det ingen uttalt oppklaring. Når boken ikke gir tilfredsstillende svar, er det viktig å bearbeide lesingen i samtale etterpå. Mange hadde behov for å forklare hvordan Emilie hadde det. Tårene til Emilie spruter i store buer ut fra øynene når pappa og lillebror endelig kommer tilbake. ”Nå gråter hun fordi hun er så glad” forklarte en jente. 

Bøker som dette utfordrer barna til å tenke selv, og motiverer til å sette ord på tankene. Det gjør dem veldig verdifulle i språkstimuleringsarbeid.

nyeLESEFRØ anbefaler

AKTIV MEDLESNING FOR DE MINSTE

 
Tekst og illustrasjon: Björk Bjarkadóttir
Forlag: Samlaget 2011
Anbefalt av Frida Aune Forland



Kom la oss lage fest! 
 

Flere språkforskere fremhever for tiden dialogisk høytlesing som god lesemåte for å stimulere til språkutvikling. Kom la oss lage fest! er en bok som oppfordrer direkte til lesestunder med samtale og deltagelse fra barnet.

Vi introduseres for dyrene i Solskogen: ”Dei er gode vener og hjelper alltid kvarandre.” I dag skal de lage fest, men sover fortsatt når vi møter dem. De trenger hjelp fra leseren: ”Kan du rope og vekkje dei?” 

På hvert oppslag er det noe nytt leseren kan bidra med. Noen trenger hjelp til å tørke seg etter dusjing, andre trenger litt kos, eller noen som kan blåse på når de har slått seg. Det mangler en kopp når de skal dekke bordet og leseren blir bedt om å finne den.

Boken verdsetter det barnet kan hjelpe med. Leseren tildeles rollen overfor dyrene som voksne ofte har overfor barn. Når alt endelig er klart til fest, er det leseren som takkes for innsatsen. 

Illustrasjonene er detaljrike og fulle av handling. På noen oppslag gir teksten hint om hva man kan finne i bildet hvis man ser nøye etter. En svakhet ved boken kan være at teksten til tider styrer lesningen mer enn nødvendig. Men jeg tror først og fremst barna vil synes det er gøy at teksten kommuniserer direkte til dem. 

For voksne som synes det er vanskelig å skape gode samtaler under lesestunder kan boken være til hjelp. På en måte demonstrerer den hva dialogisk høytlesning kan være. 

Hva sier barna?

Boken ble testet av språkpedagog Ingrid i Lofsrud barnehage. Konklusjonen var at den slo veldig godt an hos to, tre og fireåringene. Noen av de eldste barna synes det var litt flaut og rart å gjøre det boken bad om. De ville i hvert fall ikke kose med dyrene: ”Dette er en bok for baby. Ikke for gutter!”

Humoren i boken appellerer til de minste. De ler av den røde rompa til sebraen som har brent seg og er mer enn villige til å blåse på. Boken passer kanskje best i en litt rolig setting, for et eller to barn av gangen. Det er jo litt kjedelig å vente på tur for å gi respons!